Grønn innovasjon i industriell skala – Nes bygger fremtidens kretsløp
I en tid hvor begreper som grønn omstilling, bærekraft og sirkularitet blir stadig viktigere ønsker GreenLab Nes å være et reelt og konkret svar på behovet for økt ressursutnyttelse, lavere utslipp og bærekraftig matproduksjon. Dette handler ikke bare om teknologi, men også om å bygge nye koblinger mellom avfall og verdiskaping- og mellom fortidens utfordringer og fremtidens løsninger.
GreenLab Nes er et kommalt eid aksjeselskap, etablert i Nes kommune, med et klart formål; å bygge disse nye koblingene. Det er med andre ord et tydelig mandat; Å legge til rette for utviklingen av sirkulære verdikjeder og fremtidsrettede forretningsmodeller på Esval. Green Lab Nes sin rolle handler ikke om å være eier av hele verdikjeden, men å skape rammene som gjør det mulig for andre aktører å lykkes. Vi bygger infrastrukturen, tilrettelegger for samarbeid og samspill, og skaper møteplasser for innovasjon.

Sirkularitet i praksis- ikke bare retorikk:
Et sentralt mål er å bidra til biosirkularitet- altså en effektiv og bærekraftig utnyttelse av biologisk rest- og sidestrømmer. Ifølge prosjektet BioDigSirk (2022) er økt utnyttelse biologisk rest- og sidestrømmer avgjørende for å realisere en sirkulær bioøkonomi.
I dag brukes naturressursene i et høyere tempo enn økosystemene klarer å fornye dem. Den nasjonale strategien Ein grøn, sirkulær økonomi (2021) peker på at Norge må:
- doble bruken av restråstoff innen 2030
- redusere klimagassutslipp fra avfalls- og landbrukssektoren
- og styrke konkurransekraften til norsk biobasert industri
Dette samsvarer med målene i EUs Circular Economy Action Plan (CEAP, 2020), som utgjør en kjerne i «The Green Deal». Hos GreenLab Nes bygges dette inn i planverket fra start- med målbare gevinster knyttet til klimagassreduksjon, næringsgjenvinning og substitusjon av ikke-fornybare innsatsfaktorer.
Næringsstoffer: Fra sårbarhet til sirkulær sikkerhet
Dagens globale matproduksjon er helt avhengige av næringsstoffene i kunstgjødsel. Fosfor-et nøkkelnæringsstoff- er en ikke-fornybar ressurs, og ifølge The Story of Phosphorus (Cordell et al., 2020) er verdens tilgjengelige reserver i ferd med å bli kritisk lav. I tillegg er produksjonen av nitrogenbasert gjødsel svært energikrevende og medfører høye klimagassutslipp (Vik, 2019).
Gjennom oppsamling av blant annet slam, matavfall og husdyrgjødsel, kan GreenLab Nes:
- redusere behovet for importert kunstgjødsel
- stabilisere tilgang på næringsstoffer i jordbruket
- redusere klimagassutslipp sammenlignet med mineralgjødselproduksjon
- samarbeide med lokale bønder for å bringe ressursene tilbake til kretsløpet
Dette er ikke bare en klimaløsning, men også et viktig tiltak for beredskap og matsikkerhet, påpekt som strategisk prioritet (Deloitte, 2020; Hansson et al. 2023).
Fra slam til ressurs: En veletablert praksis- i ny, industriell skala
Bruken av renset og hygienisert avløpsslam som jordforbedringsmiddel og gjødsel er ikke ny. I mer enn 30 år har slike ressurser blitt benyttet i det norske landbruket, med dokumentert agronomisk effekt og trygghet.
Det norske regelverket setter krav til innhold av tungmetaller og smittestoffer i slike produkter, og slam som brukes i landbruket er kvalitetssikret gjennom gjeldende forskrift om gjødselvarer (FOR-2003-07-04-951). Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har i deres risikovurdering konkludert med at bruken av avløpsslam som jordforbedringsmiddel ikke utgjør en betydelig helserisiko for mennesker, dyr eller miljøet- gitt at eksisterende regulering og praksis følges. VKM peker også på at dette er en måte å tilbakeføre viktige næringsstoffer til jorda, og understreker at dagens kunnskap ikke gir grunn til å fraråde bruk av avløpsslam i jordbruket.
GreenLab Nes ønsker å videreføre denne typen ressursgjenvinning og ta det et steg videre; Ved å koble sammen biogassanlegg, slambehandling, næringsutvinning og jordproduksjon, skapes en helhetlig verdikjede hvor ressursene forblir i kretsløpet.
I tråd med nasjonal og europeisk politikk
GreenLab Nes er utviklet i tråd med prinsippene i den nasjonale strategien for bioøkonomi (Regjeringens bioøkonomistrategi, 2016), som peker ut fire satsningsområder:
- Samspill på tvers av sektorer og næringer
- Markedstilgang for fornybare biobaserte produkter
- Effektiv utnyttelse av næringsstoffer og energi fra biologiske ressurser
- Bærekraftig produksjon og uttak
Et sirkulært løft for hele regionen rundt Nes
GreenLab Nes vil ikke være et symbol på grønn omstilling - det skal være et virkemiddel for faktisk endring.
Gjennom etableringen GreenLab Nes legger Nes kommune seg tett opp mot målene i både EUs Green Deal og Norges nasjonale strategier for bioøkonomi og sirkulær økonomi.
GreenLab Nes inviterer derfor næringsliv, bønder og kunnskapsmiljøer til å delta i dette arbeidet- for en verdiskapende og biosirkulær fremtid.
Referanser:
- Cordell, D., Rosemarin, A., Schröder, J. J., & Smit, A. L. (2020). The Story of Phosphorus: Resilience, sustainability, and security in global food systems.
- Deloitte. (2020). Sirkulær økonomi – næringslivets muligheter.
- Hansson, H., Hovland, L. I., & Midttun, Ø. (2023). Matsikkerhet og selvforsyning i usikre tider.
- Hias IKS. (2022). Struvittutvinning i HIAS-prosessen.
- BioDigSirk. (2022). Sirkulær biogassproduksjon i Norge – sluttrapport.
- Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. (2021). Klima- og miljødepartementet.
- Regjeringens bioøkonomistrategi. (2016). Nærings- og fiskeridepartementet.
- SEA2LAND (u.å.). Biobased fertilisers and circular agriculture.
- Vik, L. M. (2019). Kunstgjødselens klimaavtrykk. CICERO.
- VKM – Vitenskapskomiteen for mat og miljø. (2023). Risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel. Hentet fra: https://vkm.no/risikovurderinger/allavurderinger/risikovurderingavavlopsslamsomjordforbedringsmiddel.4.645b840415d03a2fe8f11d4.html